- min kropp, mitt samtykke
Er det frivillig å vaksinere i Norge?
Ja, det er helt frivillig å la seg vaksinere i Norge i dag!
Det er du selv som helt alene tar avgjørelsen om all medisinsk behandling,
også vaksiner, når det gjelder deg selv og dine barn.
Folkehelseinstituttets har en egen redegjørelse for lovteksten på sine hjemmesider.
Der står det følgende:
Informasjon og samtykke
Vaksinasjon er frivillig i Norge. Den som vaksineres eller foreldre/foresatte til barn under 16 år, må samtykke før en vaksine gis [5]. Fra fylte 16 år er man helserettslig samtykkekompetent, jfr pasient og brukerrettighetsloven § 4-3 og kan dermed selv samtykke til vaksinasjon.
Når foreldre bringer barna sine til helsestasjonen for å vaksineres, må det antas at de ønsker vaksinasjon. Likevel må vaksinatøren sikre at de har fått nødvendig informasjon om vaksinene, har fått anledning til å stille spørsmål og har fått skikkelige svar på spørsmålene. Noen ganger er det nødvendig å trekke helsestasjonslege eller smittevernlege inn i samtalen.
Det er tilstrekkelig at den ene av foreldrene eller andre med foreldreansvar samtykker til vaksinasjon som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, fordi det regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet [6;7]. Dersom helsepersonell får kjennskap til at den av foreldrene som ikke er tilstede og samtykker er skeptisk til eller motsetter seg vaksinasjon, bør det likevel vurderes å ta en samtale med vedkommende. For vaksinasjon utenfor programmet og annen helsehjelp til barnet, er hovedregelen at begge foreldrene eller andre med foreldreansvar skal samtykke.
Skriftlig samtykke kreves ikke ved vaksinasjon, men kan være det mest praktiske ved vaksinasjon av skolebarn. I noen kommuner innhentes et generelt skriftlig samtykke ved skolestart. Det er et dokument som kan arkiveres, og innebærer at foreldrene har sagt seg enige i at barnet skal vaksineres etter programmet. Likevel kan det oppstå kontraindikasjoner eller grunner til å utsette vaksinasjon, derfor må foresattes samtykke – skriftlig eller muntlig – innhentes kort tid før vaksinen skal gis.
Også ved vaksinasjon utenom programmet bør den som vaksineres delta i beslutningen om hvilke vaksiner som skal tas. Det er særlig aktuelt hvis bestillingen er ”alt som trengs” i forbindelse med en reise, siden det i noen tilfeller er stor forskjell mellom hva som kreves eller er nødvendig og hva som kan være ”kjekt å ha”.
Denne teksten sto å lese på Folkehelseinstituttets sider i 2016:
Men........ det er dessverre mange småbarnsforeldre og andre som nærmest får inntrykket av at det er obligatorisk å ta vaksiner, da presset for å ta imot vaksiner er såpass stort. Det være seg den reaksjonen man blir møtt med av helsesøster på helsestasjonen, eller hvordan man blir møtt i samfunnet generelt om man forteller at man har avstått fra å vaksinere seg selv eller sine barn.
Det har de siste årene blitt et betydelig sosialt press i retning av at det eneste riktige er å vaksinere seg.
Vi antar at det har hatt mye å si at pressen kontinuerlig skaper et bilde av vaksiner som noe ensidig positivt, og de senere årene har vi også sett en dreining mot det å fokusere på et samfunnsansvar, altså solidaritet i forhold til “flokken” når det kommer til vaksinering. En slik dreining mener vi er helt feilaktig når man ser på det vitenskapelige faktagrunnlaget for å hevde at det eksisterer en flokkimmunitet som gir beskyttelse for helheten. Dette vil vi belyse nærmere i videre artikler som vi vil publisere på vår hjemmeside.
Dermed er vilkårene for å velge fritt uten å oppleve sanksjoner ganske små, man må være spesielt sterk, og være belest på vaksineområdet for å rakrygget stå for sitt valg om å takke nei til vaksiner. Det er ikke alle som orker den belastningen det er å måtte stå for et valg som dessverre oppfattes som kontroversielt. Det burde ikke være kontroversielt å la vær å sprøyte mange fremmedstoffer inn i et lite spebarn, men slik er situasjonen i dag.
Da kan man jo spørre seg i hvilken grad noe er frivillig så lenge det ytes et sterkt press på de som tar et valg som strider mot myndighetenes ønske.
Har man et fritt valg når man blir servert svært skremmende skrekkscenarier om hva som vil skje barnet ditt om du ikke vaksinerer? - er det et fritt valg når man sjelden får et nøkternt bilde av saken, eller aldri hører om at det kan oppstå bivirkninger, og at disse faktisk også kan vise seg å være alvorlige?
Er vaksiner kun trygge og effektive når man kanskje ikke har gjort langtidsstudier eller testet vaksinene opp mot en ekte placebo?
Placebo i vaksinestudier består som regel av en annen vaksiner eller så inneholder den adjuvanser. Når begge forsøksgruppene viser et likt antall bivirkninger blir den nye vaksinen man tester ut erklært som trygg.
Her er lovteksten som omhandler vaksinering hentet fra Lovdata:
§ 3-8.Vaksinering og immunisering av befolkningen - (lenke til lovdata)
"Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen skal tilby befolkningen dette programmet.
Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert
a)må oppholde seg innenfor bestemte områder,
b)skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,
c)må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.
Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd.
Kongen i Statsråd kan i forskrift fastsette at helsepersonell uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av et kontrollsystem basert på vaksinasjonsregistre, og gi regler for slike registre, jf. helseregisterloven."
Dette betyr at det ikke finnes hjemmel i loven for å gjennomføre tvungen vaksinering med fysisk makt, men at de som ikke ønsker å la seg vaksinere kan bli pålagt en del restriksjoner så lenge det er et "alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom".
Her er lovteksten som omhandler samtykke på vegne av hentet fra Lovdata:
§ 4-4.Samtykke på vegne av barn (lenke til lovdata)
Foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dette gjelder likevel ikke for pasienter mellom 12 og 16 år som kan samtykke etter § 4-3 første ledd bokstav c.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd. For en forelder gjelder dette uavhengig av om vedkommende har foreldreansvaret for barnet. Ved vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet må likevel den som skal samtykke, ha foreldreansvaret for barnet.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Før slik helsehjelp gis, skal begge foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, så langt som mulig få si sin mening. En beslutning om slik helsehjelp kan påklages til Fylkesmannen etter kapittel 7. Fylkesmannen kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andre forelderen eller andre som har foreldreansvaret.
Har barneverntjenesten overtatt omsorgen for et barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 andre ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp.
Når barnet er fylt 7 år, og når et yngre barn er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykket dreier seg om, skal foreldrene, andre som har foreldreansvaret eller barneverntjenesten gi barnet informasjon og anledning til å si sin mening før de avgjør spørsmål om å samtykke til helsehjelp. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet. Er barnet fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Denne paragrafen ble revidert til dette i 2017.
Anne Kjersti Befring, Stipendiat - Institutt for offentlig rett sin blogg:
https://helserett.wordpress.com/2015/11/06/debatt-om-obligatorisk-vaksine-til-barn/
Før tvang vurderes må det også vurderes hvordan det vil virke og om det faktisk kan
innebære redusert tillit og oppslutning om vaksiner i dag og på sikt.
Effektene av tvang inngår i begrunnelsen for hvorfor terskelen for lovlig tvang er høy.
Mye kan gjøres før det er nødvendig å vurdere tvang.
Det handler om informasjon og oppfølgning i helsestasjon og hos fastlegen.
Som grunnlag for tillit er informasjon helt sentralt. Åpen og ærlig informasjon.
I et informasjonssamfunn må det forventes at pasienten selv klarer å tilegne seg informasjon.
Som Solbakk påpekte har det vært flere saker der informasjonen svikter, som at det ved forrige varsel om pandemi ble informert om at svineinfluensa-vaksinen var trygg og like trygg som andre vaksiner. Helsemyndighetene hadde kunnskap om usikkerhet da det ikke forelå tilstrekkelig utprøvning. Denne formen for «paternalisme» virker mot sin hensikt.
Lovgivningen stiller strenge krav til informasjon. Helsepersonell har en vid informasjonsplikt i forbindelse med vaksiner, hpl. § 10 jf. pbrl. § 3-2.
De må makte å formidle de faktiske opplysninger som finnes. Ved nedgang i vaksiner i helsestasjon, bør årsaken vurderes. Antagelig er det ulike årsaker. Alt fra å tro at vaksiner kan ha større skadelige effekter enn positive effekter – til at man ikke stiller på helsestasjon eller forstår informasjonen. Det kan vurderes om fastelegene bør få en rolle der foreldre ikke ønsker vaksiner til barna sine.
Uansett er det helt fundamentalt at helsemyndighetene gir all relevant informasjon – og befolkningen med informasjon fra denne kilden blir i stand til å vurdere førstesideoppslag med et kritisk blikk. Det betyr at helsemyndighetene må informere om ev. usikkerhet, selv om vaksinen anbefales.”
